Vi drukner i et hav av «livsviktige» apper. Når er det fullt? spør Harald Marthinussen.
All mobilbruk kan lagres, det kan stjeles og hackes og sikkerheten blir svært dårlig, mener Harald Marthinussen. Foto: Colourbox
All mobilbruk kan lagres, det kan stjeles og hackes og sikkerheten blir svært dårlig, mener Harald Marthinussen. Sivilingeniør, PCU Company. Over 50 års erfaring med data og IT.
ABC nYHETER Oppdatert 11.05.2016 kl. 10:47
Bakgrunn og fakta
Møt Harald Marthinussen
Marthinussen er oppfinner og sivilingeniør. Han har vært med på data-, it-, og PC-utviklingen fra den spede begynnelsen på 1960-tallet. Nå er han engasjert i fremtidsrettede PCU-løsninger.
Siden 2008 har App Store, en av mange app-butikker, utvidet sitt tilbud til 1,5 millioner apper. De fleste av oss har 20 apper lagret på mobilen, men til daglig bruker vi bare mellom fire til seks. Dermed kan man slå fast at vår digitale verden har druknet i et hav av «livsviktige apper» vi ikke engang kan finne, selv om det er noen vi trenger for å unngå å drukne i et hav av tilbud på digitale forenklinger.Det er blitt trangt om plassen for apper som skal forenkle våre liv, og verre skal det bli. I Europa er det 1.640.000 som jobber i app-industrien. I USA jobber det flere i app-industrien enn i hele Europa til sammen
De store kredittselskapene og universitetene, som PCU Company, har begynt å tenke seg en fremtid der de dropper plastkort og apper.
De fleste av oss har langt flere apper enn vi bruker. Når du passerer grensen til Sverige må mCash og Vipps byttes med WyWallet og Swish. Reiser du til Finland eller Danmark må du bytte til Swipp og MobilPay. Går turen til USA er det Apple Pay, Samsung Pay, Google Wallet og kanskje Android Pay som gjelder, om du er koblet opp til PayPal. I Kenya, India eller Romania bør du ta frem M-Pesa. I Kina gjelder Alipay Wallet, om du da har et kinesisk kredittkort. På reise bør du også ta frem Wallet på iPhone og Passwallet på Android. Google Maps, TripAdvisor, Tripit, Booking.com, Google Translate, Eurocard-APP og mye annet som vil hjelpe deg på turen.
All mobilbruk lagres. Det kan stjeles og hackes og sikkerheten blir svært dårlig. Skal norske bankløsninger som mCash og Vipps være med på kampen i fremtiden, må de videreutvikles med bedre personsikkerhet og bli enklere å bruke for de som i dag faller utenfor. Usikre betalinger kan bli løst med personlig CB-ID (Cyberbiologisk identifikasjon), som sikrer alle betalinger med ditt personlige cyberavtrykk som kvittering.
Vi bør bruke Personlige Cyberbiologiske identitetsdata som er 100 prosent unike for oss, ikke våre virkelige biologiske data. Markedsbehovet for CB-ID identifikasjon forventes å komme for fullt om halvannet til to år. Det kommer til å bli enkelt å betale, og du vil kunne styre dine valg med en stemmeassistent på norsk.
Sikker-«hands free»-betaling vil først være tilgjengelig når din personlige CB-ID enhet montert i din mobiltelefon har «trådløse biologiske avlesere» som blant annet kamera eller mikrofon som er montert i et smykke, i klokka, på brillene eller lignende og «tastevalg» gjøres ved stemmeassistert kommunikasjon.
Teknologisk sett vil slike løsninger være mulig å lage om bare to til tre år. Da kan du utnytte virutuelle assistenter fra Google, Microsoft og Apple til å handle for deg, velge ut varer og betale for deg når du godkjenner med din personlig CB-ID avleser som kvittering ved levering.
Mobilutviklingen vil eksplodere. Millioner av brukere kommer til å spre sine biologiske data overalt og kriminelle vil se flere muligheter til å hacke og stjele dine biologiske data.
Blir din biologiske identitet stjålet, som for eksempel fingeravtrykket ditt, kan du ikke skaffe deg ny. Da kan du bli fritt vilt for all tid.
Første generasjon av digital-ID ved bruk av passord og koder er snart over. Andre generasjon av digital-ID med identifisering ved bruk av dine virkelige personlige biologiske avtrykk, er godt i gang. Baksiden er en alt for tidlig «digital død» for alle som får sine biologisk data frastjålet.
Den nye generasjonen av brukere kan likevel bli helt sorgløse og problemfrie om vi nå innfører riktig og eksakt identifikasjon av en person, som for eksempel ved ikke å bruke våre virkelige biologiske data, men ved å bruke bare personlig CB-ID avlesere for Cyberbiologiskverifikasjon. Slik kan vi sikre verdier og betalinger uten å sette våre virkelige biologiske data på spill.
Nasjonal ID-BAS og Nasjonalt ID-kort skal komme snart!
Myndighetene, som bankene og kredittkortselskapene, har fire valg for lagring av helt eksakte, 100 prosent sikre, identitetsgjenkjennbare data for alle:
- Lagre våre virkelige biologiske verdier digitalt slik de avleses.
- Lagre krypterte versjoner av våre virkelige biologiske identiteter.
- Lagre Cyberbiologiske identitetsdata, som er 100 prosent unike for oss, kan erstattes med nye, men er ikke våre virkelige biologiske data.
- Lagre krypterte versjoner av våre Cyberbiologiske identitetsdata.
Ettersom superhackere hevder at de kan dekode de fleste krypteringer på under et kvarter, blir alternativ 2 lik farlig som 1. Vi har nylig lest at FBI betalte hackere for å vise dem veien inn i iPhones, selv de som var sikret med fingeravtrykkslesere. Hvem sier da at ikke KGB, IS, Mossad, al-Qaida, Iran, Nord Korea og kriminelle kan kjøpe slike verktøy, om de ikke allerede har det.
Alle kan miste lagret online data. Da er det best vi ikke mister våre virkelige biologiske verdier, men bare CB-ID avtrykk. Bank-ID, kredittkort-ID eller offentlige nasjonale-ID-baser må ikke medføre til at vi må lagre våre virkelige biologiske data, selv om de bakes inn i krypterte former.
Alternativ 4 passer best i nasjonal database da de er både unike og verifiserer en person helt eksakt, og kan erstattes da de er helt ulike personens virkelige biologiske data. Cyberbiologiske-ID-avlesninger kan erstattes med nye om de gamle blir stjålet. Med ny Cyberbiologis-identifikasjon fremstår du som en ny cyberperson og livet går videre i ny drakt. Når de gamle Cyberbiologiske data slettes fra basene ved at nye tar plassen vil tyvenes forsøk på å bruke stjålne CB-ID ikke finne noen match og blir avvist.
Med nasjonal, bank og offentlige identifikasjonsbaser som setter personens sikkerhet i høysete med bare å bruke personsikre Personlig Cyberbiologisk avlesingsenheter, som blant annet generert i en PCU, vil dette skape en sikker verifisering av alle for alt fra tilgang og internettbruk til mobilbetaling, åpne dører og kvittere for digitale tjenester i hele samfunnet.
Lykke til med en morsom enkel og fin fremtid, om den da ikke blir ødelagt av feil valg for biologisk-ID-krav til bruk i bank, kredittkort og nasjonale baser.
Eksempel på en fremtid med PCU, som sikkert alle vil ha
Du husker plutselig at du skulle betalt Ola 2000 kroner, når du fyller strøm og flytende biogass etter at din personlige CB-ID leser (PCU) identifiserte deg for pumpa på Statoil på Geilo.
Tilbake i din Hybride «Stifinner XC60» når den svingte deg trygt ut på veien videre fant du ut at du hadde glemt din Samsung Galaxy 9s med Roger hjemme.
Etter at du svarte «nei» på konas spørsmål om kortreist energi på Geilo var dyrere en gass og hydrogen hjemme, ba du om å få låne hennes iPhone 9s+ som du begynte å pratet til. «Roger, jeg må sende penger til Ola på Vinstra». Spørsmålet kom kjapt, med damestemme, fra Siri i iPhone 9s+; «mener du Ola Mo i Bakero veien 2 på Vinstra? og hvor mange penger?»
Du svarte kort; «Ja, 2000 kroner».
Hvem er du, «ukjente PCU» kom det kjapt tilbake fra Siri før du verifiserer deg selv med din lille PCU som er festet på pulsklokka.
Rett etterpå kommer det høyt og tydelig fra konas iPhone 9s som hun nå sjekket Facebook med: «Nå har Ole fått dine 2000 kroner, ha en fin tur videre til Bergen»
Volvo «Stifinner XC60» kjørte dere trygt videre til Bergen mens dere surfet på sosiale medier, leste nettbøker eller sov.
